Hva sier porteføljen egentlig om byrået?

Et byrås portefølje er laget for å imponere, ikke for å informere. Casene er nøye utvalgt, pent fotografert og skrevet av byrået selv. Det gjør dem til markedsføring, ikke bevis. Oppgaven din som kunde er å lese mellom linjene og stille de spørsmålene som gjør en polert presentasjon om til nyttig kunnskap om hva byrået faktisk kan levere. Slik gjør du det.

Skill mellom design, utvikling og helhetsansvar

Det første du må vite om hvert case, er hvilken rolle byrået hadde. Et case kan vise en app der byrået gjorde alt, eller bare én av delene:

• Designansvar: Byrået tegnet grensesnittet, men noen andre bygde det.
• Utviklingsansvar: Byrået kodet et design som en annen part hadde laget.
• Helhetsansvar: Byrået eide både design og utvikling fra idé til lansering.

Forskjellen er avgjørende hvis du leter etter noen som kan ta et helhetlig grep. Et byrå som bare har bygget andres design, er ikke nødvendigvis sterkt på å forme et produkt selv, uansett hvor pen den ferdige appen ser ut. Spør rett ut: «Hva av dette gjorde dere, og hva gjorde andre?», og be dem peke ut bidraget sitt konkret.

Sjekk at appene fortsatt lever

Et case kan være flere år gammelt, og appen bak det kan være borte. At et byrå bygde noe imponerende i 2021, sier mindre hvis appen siden er lagt ned. Kontroller derfor at appene i porteføljen fortsatt er i drift.

Det er enkelt: Søk opp appen i App Store eller Google Play, og se på tre ting.

En levende, godt vedlikeholdt app i porteføljen er et langt sterkere bevis enn et pent bilde av en app ingen lenger kan laste ned.

Avslør hvor mye underleverandører gjorde

At et byrå har brukt underleverandører, er i seg selv ikke noe problem. Det er vanlig og ofte klokt. Problemet er når et case presenteres som byråets eget arbeid selv om det meste ble utført av innleide konsulenter. Da risikerer du å kjøpe en kompetanse byrået egentlig ikke har internt, og at den kompetansen er borte når du trenger den.

Spør derfor rett ut: «Hvor stor del av dette gjorde deres eget team, og hvor mye gjorde underleverandører? Er de samme personene fortsatt hos dere i dag?» Svaret forteller deg hva du faktisk får når du engasjerer byrået: byråets egen kapasitet, eller et nettverk det setter sammen fra gang til gang. Dette henger tett sammen med en grundig referansesjekk, der du kontrollerer bildet mot det kunden selv sier.

Et konkret scenario

Tenk deg at du vurderer et byrå med en påkostet bankapp i porteføljen. Du spør hva de gjorde og får vite at de sto for utviklingen, mens designet kom fra et eksternt designbyrå. Du spør hvem i teamet som jobbet med den, og det viser seg at de to nøkkelutviklerne siden har sluttet. Du søker opp appen og ser at den ikke er oppdatert på over et år.

Ingen av disse oppdagelsene trenger å diskvalifisere byrået. Men til sammen endrer de bildet: Caset beviser ikke, slik du først trodde, at byrået selv kan ta helhetsansvar. Uten oppfølgingsspørsmålene hadde du kjøpt inntrykket rått. Med dem tar du en informert beslutning.

Et godt case tåler spørsmål

Oppsummeringen er enkel. Still de konkrete spørsmålene: Hva bygde dere selv? Hvem jobbet med det, og er de fortsatt der? Er appen i drift, og hva ble resultatet? Får jeg snakke med kunden?

Et byrå med reell substans svarer åpent og gjerne. Det har ingenting å skjule. Begynner svarene å bli vage, gli unna eller havne i «det er konfidensielt» på rimelige spørsmål, er det i seg selv et svar. Vi i Weapp viser heller færre case vi selv har eid hele veien enn mange vi bare har vært innom. Vil du gå gjennom porteføljen vår med disse spørsmålene i hånden, ta kontakt.