Smidig eller fossefall: Hvilken prosjektform passer prosjektet deres?

Spørsmålet «smidig eller fossefall» stilles ofte som et trosspørsmål, der smidig er det moderne og riktige og fossefall noe man burde skamme seg over. Det er et dårlig utgangspunkt. Begge er verktøy, og valget handler ikke om mote, men om tre nøkterne faktorer: hvor sikre kravene deres er, hvordan budsjettet skal fungere, og hvor raskt organisasjonen kan ta beslutninger. Ta utgangspunkt i dem, ikke i hva som høres flottest ut på et styremøte.

Hva de to faktisk innebærer

I et fossefallsopplegg bestemmer dere alt på forhånd. Kravene spesifiseres, prisen settes, og deretter bygges produktet i én sekvens frem til en ferdig leveranse. Det gir forutsigbarhet (dere vet hva dere får og hva det koster), men bare hvis kravene faktisk holder.

I et smidig opplegg bygges produktet i korte sykluser. Dere ser resultater tidlig og ofte og kan justere retningen underveis. Det gir fleksibilitet og mulighet til å finne den riktige løsningen, men krever at dere er til stede og styrer. Ellers bygges feil ting fort.

Når fossefall faktisk er riktig

Fossefall passer dårlig til uklare krav, men det finnes situasjoner der det er det fornuftige valget:

• Kravene er veldefinerte og stabile. Vet dere nøyaktig hva som skal bygges, og kommer det ikke til å endre seg, er det meste av verdien ved smidighet borte.
• En fastpris er nødvendig. Skal investeringen godkjennes mot et eksakt tall, må omfanget være låst, og da passer fossefall.
• Anskaffelse eller sertifisering styrer. Offentlige anskaffelser og strenge regulatoriske krav krever ofte at alt spesifiseres på forhånd. Da er formen gitt.

Fellen er å velge fossefall fordi det føles trygt, selv om kravene i virkeligheten er uklare. Da låser dere en pris mot en gjetning og betaler for å bygge feil ting svært nøyaktig.

Hva smidig krever av dere

Smidig er ikke gratis fleksibilitet. Det har en pris, og prisen betales med engasjementet deres. Metoden fungerer bare hvis dere kan stille med:

• En aktiv person på kundesiden med tid og mandat til å prioritere og svare hver uke.
• Beslutningsevne. Teamet støter stadig på veivalg og trenger raske svar for ikke å bli sittende fast.
• Aksept for at resultatet formes underveis. Dere bytter en detaljert plan i starten mot innflytelse gjennom hele prosessen.

Mangler dette, blir smidig bare en dyr måte å bygge feil ting raskt på. En organisasjon som ikke kan sette av en engasjert person til oppgaven, får ofte mer ut av et tydelig spesifisert opplegg.

Et konkret eksempel

Si at dere skal bygge et internt system og er usikre. Er prosessen dere digitaliserer, allerede fastlagt i detalj og kjent for alle, og vil den neppe endre seg? Da kan dere spesifisere den, be om en fastpris og kjøre fossefall: forutsigbart og til en god pris. Er det derimot et nytt kunderettet verktøy der dere gjetter dere frem til hva brukerne ønsker? Da kommer kravene til å endre seg når dere ser virkeligheten, og en låst fastpris blir en tvangstrøye. Der tjener dere på smidig, gjerne etter en kort forstudie som staker ut retningen.

Hybriden er ofte svaret

Virkeligheten krever sjelden dogmatisme. Det vanligste sunne opplegget ligger midt imellom: en fast budsjettramme og et tydelig målbilde på toppen, med smidig og fleksibel leveranse innenfor rammen. Ledelsen får sin forutsigbarhet (en kjent kostnad og retning), mens teamet får handlingsrommet til å bygge riktig.

Koblingen til pengene blir dermed tydelig: Fossefall legger risikoen i kravfasen og passer til fastpris, mens smidig leverer verdi tidligere, men krever at dere styrer omfanget. Hybriden forsøker å ta det beste fra begge. Metoden avgjør ikke kostnaden alene, men den former hvordan dere beholder kontrollen over den.

Vi i Weapp tilpasser formen til prosjektet og ikke omvendt, og vi heller ofte mot en fast ramme med smidig leveranse. Vil dere drøfte hva som passer for det neste prosjektet deres? Se tjenestene våre eller ta kontakt.