Ny som produkteier: Slik tar du rollen
Som ny produkteier er ditt viktigste ansvar å eie prioriteringen og representere virksomhetens behov overfor byrået. Det mandatet kan du ikke delegere, selv om detaljbeslutninger kan overlates til teamet. Prioriter backloggen aktivt, vær tilgjengelig for spørsmål og delta på demoer. De vanligste nybegynnerfeilene er å ville ha alt på én gang og å forsvinne fra rollen når tiden blir knapp.
Du har nettopp fått rollen som produkteier mot et eksternt byrå, kanskje uten å ha bedt om den og uten erfaring fra før. Det er en vanligere situasjon enn man skulle tro: Noen i virksomheten blir utpekt til å «holde i» et utviklingsprosjekt. Den gode nyheten er at rollen handler mer om skjønn og prioritering enn om teknologi. Denne guiden tar deg gjennom det viktigste for ditt første prosjekt.
Mandatet ditt, og det som ikke kan delegeres
Kjernen i rollen er at du representerer virksomhetens og brukernes behov overfor teamet og avgjør hva som skal bygges i hvilken rekkefølge. Det høres enkelt ut, men det rommer en grense du må forstå tidlig: hva du kan gi fra deg, og hva du ikke kan.
- Kan delegeres til byrået: hvordan noe bygges, tekniske veivalg, detaljutforming av grensesnitt. Det er byråets hjemmebane, og de er flinkere til det enn du er.
- Kan ikke delegeres: prioriteringen og beslutningene om hva produktet skal være. Hvilke behov som veier tyngst, er et spørsmål om virksomheten din, og det er bare du som kan svare på det.
Overlater du prioriteringen til byrået, blir de tvunget til å gjette seg frem til hvordan organisasjonen din fungerer, og gjetninger blir bygget og bygget om, på din regning. Mandatet til å peke ut retningen er selve rollen. Det kan flyttes til en annen person med reelt mandat, men det kan ikke stå tomt.
Verktøy for å prioritere backloggen
Backloggen er listen din over hva som skal bygges, og prioriteringen av den er den tyngste jobben din. Du trenger ingen avansert metode for å komme i gang. Du trenger disiplinen til faktisk å velge.
| Enkel metode | Slik bruker du den |
|---|---|
| Verdi mot innsats | Det som gir mest nytte for minst arbeid, kommer først |
| Må ha / bør ha / kan vente | Sorter alt i tre hauger, og vær ærlig om at få ting er må ha |
| Rangert liste | Ranger toppen tydelig; teamet bygger ovenfra og ned |
Den vanligste fellen her er å merke nesten alt som «må ha». Da har du ikke prioritert, bare skrevet en ønskeliste. Tving frem forskjeller: Hvis alt er like viktig, bygger teamet feil eller sprer seg for tynt. Å bryte ned ønsker til tydelige brukerhistorier (user stories) gjør dem i tillegg lettere å rangere mot hverandre.
De vanligste nybegynnerfeilene
To feil går igjen hos nye produkteiere, og begge kan unngås når man kjenner til dem.
Å ville ha alt på én gang. Det føles feil å velge bort når alt virker viktig, særlig når det er ditt eget prosjekt. Men hvert «ja, det også» skyver noe annet ut i tid. Oppgaven din er å tørre å si «disse nå, de andre senere». Det er vanskelig nettopp fordi alt føles viktig, men det er kjernen i rollen.
Å forsvinne fra rollen når tiden ikke strekker til. Rollen kommer ofte i tillegg til en full jobb, og da taper den mot det som roper høyest den dagen. Spørsmål blir liggende, demoer holdes for en tom stol, og prosjektet begynner å skli ut, ikke fordi teamet er dårlig, men fordi ingen styrer. Behandle rollen som det den er: et reelt ansvar med avsatt tid.
Et konkret scenario
La oss si at teamet rekker tre større ting denne måneden, og du har åtte ønsker på listen. Velger ikke du, velger teamet for deg, eller de prøver seg på alle åtte og blir ikke ferdige med noe. Oppgaven din er å peke: disse tre nå, resten i prioritert rekkefølge etterpå. En uke senere kommer sjefen med et nytt «kan vi ikke også få …». Nå kommer den virkelige prøven: Hvis det nye faktisk er viktigere, må noe av de tre vike, og det sier du fra om. Kan du ikke begrunne hva som skal ut, hører det nye hjemme lenger ned på listen. Det er produkteierskap i praksis.
Rollen er ingen magi. Det handler om å være til stede, ta tydelige valg og ha mot til å si nei. Vil du vite hvordan et samarbeid med oss legges opp rundt en aktiv produkteier, kan du se på tjenestene våre eller ta kontakt.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør en produkteier?
En produkteier representerer virksomhetens og brukernes behov overfor utviklingsteamet og avgjør hva som skal bygges i hvilken rekkefølge. Rollen handler mer om prioritering og beslutninger enn om å skrive kode eller detaljstyre. Du er bindeleddet mellom det organisasjonen vil oppnå og det teamet faktisk bygger, og den som sier nei når ikke alt får plass.
Hva kan jeg delegere til byrået, og hva kan jeg ikke?
Du kan delegere hvordan noe bygges, tekniske veivalg og detaljutforming. Det er byråets hjemmebane. Det du ikke kan delegere, er prioriteringen og beslutningene om hva produktet skal være og hvilke behov som veier tyngst. Gir du slipp på det, må byrået gjette seg frem til hvordan virksomheten din fungerer, og gjetting blir dyrt. Mandatet til å bestemme retningen må bli værende hos deg.
Hvordan prioriterer jeg en backlog i praksis?
Begynn med verdi mot innsats: Det som gir mest nytte for minst arbeid, kommer først. Et vanlig og enkelt verktøy er å sortere i må ha, bør ha og kan vente, og å være ærlig om at langt fra alt er må ha. Prioriter heller noen få ting tydelig enn å rangere alt like høyt. Teamet bygger i den rekkefølgen du bestemmer.
Hvor mye tid tar rollen?
Mer enn mange tror. Regn med noen timer i uken til vanlig, mer i intense perioder. Tiden går til å holde backloggen oppdatert, svare på spørsmål fra teamet løpende og delta på demo og planlegging. Har du ikke tiden selv, sørg for at noen med reelt mandat får den. Rollen kan delegeres til en annen person, men den kan ikke stå ubemannet.
Hva er den vanligste nybegynnerfeilen?
Å ville ha alt på én gang og derfor ikke prioritere. Når alt har høyeste prioritet, bygger teamet enten feil ting eller sprer seg for tynt. Den nest vanligste er å bli fraværende når den vanlige jobben presser på. Da blir spørsmål liggende, og demoer holdes for en tom stol. Begge feilene har rot i at rollen behandles som en bigeskjeft i stedet for et reelt ansvar.