Multi-cloud eller én skyleverandør?
For de fleste er én skyleverandør riktig valg: enklere, billigere og lettere å bemanne. Multi-cloud koster i form av abstraksjonslag, dobbel kompetanse og utvannede volumrabatter. Det er berettiget i enkelte regulerte bransjer, som forhandlingskort eller ved konkrete hull i tjenestetilbudet, men sjelden som et ideal i seg selv.
Multi-cloud høres fornuftig ut i et styremøte: Spre risikoen, ikke bind dere til én leverandør, plukk det beste fra hver av dem. Men idealet og virkeligheten er ikke det samme, og prisen for multi-cloud betales ofte av dem som ikke har satt seg inn i hva det faktisk koster. Her er en ærlig gjennomgang av valget mellom flere skyer og én.
Hva multi-cloud faktisk koster
Kostnaden ved multi-cloud vises sjelden på selve skyregningen. Den ligger i alt rundt omkring, og den er lett å undervurdere til man står midt i den.
- Abstraksjonslag. For å kjøre det samme systemet i flere skyer må du ofte bygge eller kjøpe et lag som jevner ut forskjellene mellom leverandørene. Det laget er i seg selv noe som må utvikles, vedlikeholdes og feilsøkes, og noen ganger skjuler det nettopp de styrkene du valgte hver sky for.
- Dobbel kompetanse. Hver skyplattform er en verden for seg, med egne tjenester, egne verktøy og egne fallgruver. Å kjøre to betyr at teamet må beherske to, eller at du trenger flere spesialister. Kompetanse er dyrt, og multi-cloud dobler behovet.
- Utvannede rabatter. Skyleverandører belønner volum. Samler du alt hos én, får du bedre priser og rabatter for forpliktet forbruk. Sprer du det, halverer du ofte forhandlingstyngden din hos hver av dem og betaler mer per enhet hos begge.
Summen er at multi-cloud gjør nesten alt vanskeligere: drift, sikkerhet, feilsøking og budsjett. Det er ikke gratis fleksibilitet. Det er fleksibilitet man betaler for løpende.
Bevisst mot ufrivillig multi-cloud
En viktig distinksjon som ofte overses: Det finnes to helt ulike måter å ha flere skyer på, og de bør håndteres helt forskjellig.
Bevisst multi-cloud er en strategisk beslutning om å spre systemer over flere leverandører av tydelige grunner. Den er gjennomtenkt og kan være riktig.
Ufrivillig multi-cloud betyr at man bare har havnet der. Et oppkjøpt selskap kjørte i en annen sky. En avdeling valgte sin egen uten å spørre noen. IT-avdelingen oppdager at organisasjonen bruker tre skyer som ingen har bestemt seg for. Det er sjelden en strategi. Det er skygge-IT og spredning, og slikt bør som regel konsolideres eller ryddes opp i, ikke kalles multi-cloud i ettertid.
Før du diskuterer multi-cloud som et valg, bør du finne ut hvilken av disse du allerede har. De krever stikk motsatte tiltak.
Når det faktisk er berettiget
Multi-cloud er ikke feil, men det er feil som standardvalg. Det finnes konkrete situasjoner der det er verdt kostnaden:
| Grunn | Hva det innebærer |
|---|---|
| Regulatoriske krav | Enkelte bransjer krever uavhengighet eller særskilt datahåndtering |
| Forhandlingskort | Evnen til å flytte gir tyngde overfor leverandøren |
| Konkret hull i tjenestetilbudet | En tjeneste som bare finnes i en annen sky og faktisk trengs |
I regulerte bransjer kan det finnes krav til uavhengighet eller til hvordan og hvor data håndteres, som gjør spredning nødvendig. Som forhandlingskort kan en troverdig evne til å flytte gi reell tyngde i prissamtaler med en leverandør. Og ved et konkret hull i tjenestetilbudet, en funksjon som bare finnes i en annen sky og som produktet faktisk trenger, kan det være verdt å strekke seg dit for akkurat den delen.
Felles for de berettigede tilfellene er at de er konkrete. «Vi vil ikke legge alle eggene i én kurv» som en generell følelse holder sjelden til å bære kompleksiteten.
Et scenario: garderingen som selv ble en risiko
Et mellomstort selskap bestemmer seg for multi-cloud for ikke å «bli låst inne». Et år senere kjører selskapet i to skyer. Teamet bruker tid på å holde et felles lag i gang, feilsøkingen blir mer tungvint fordi problemet kan ligge i det ene eller det andre miljøet, og ingen av skyregningene får den rabatten selskapet ville ha fått ved å samle alt på ett sted. Innlåsingen selskapet fryktet, ble aldri et problem, men kompleksiteten det kjøpte for å slippe den, ble det. For å redusere en risiko det aldri merket, påtok selskapet seg flere som det nå lever med hver dag.
Slik velger du
Velg én skyleverandør som standard. Det er enklere, billigere og lettere å bemanne, og for de aller fleste veier det langt tyngre enn risikoen ved å være avhengig av én aktør. Vil du redusere innlåsingen, finnes det enklere veier enn full multi-cloud: portable teknologier og en gjennomtenkt plan for leverandørbytte. Gå over til bevisst multi-cloud bare når en konkret grunn tilsier det.
Vil dere ha hjelp til å lage en skystrategi som passer dere uten å kjøpe unødvendig kompleksitet, ser vi i Weapp gjerne på det som en del av arbeidet vårt med skyarkitektur. Ta kontakt, så drøfter vi valget sammen.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr multi-cloud?
At man bevisst bruker flere skyleverandører parallelt, for eksempel to av de store, til å kjøre systemene sine. Tanken er ofte å unngå avhengighet av én eneste leverandør eller å kunne velge den beste tjenesten fra hver av dem. Det må skilles fra å havne i flere skyer ved et uhell, gjennom oppkjøp eller fordi ulike avdelinger har valgt forskjellig på egen hånd.
Hvorfor er multi-cloud dyrere enn det ser ut?
Kostnaden ligger sjelden i skyregningen, men i alt rundt den. Du trenger et abstraksjonslag som fungerer mot flere leverandører, folk som kjenner mer enn én sky, og du mister volumrabattene som følger av å samle alt hos én. Kompleksiteten smitter over på drift, sikkerhet og feilsøking, noe som koster tid i hvert ledd.
Hva er forskjellen på bevisst og ufrivillig multi-cloud?
Bevisst multi-cloud er en strategisk beslutning om å spre systemer over flere skyer av tydelige grunner. Ufrivillig multi-cloud betyr at man bare har havnet der: Et oppkjøpt selskap brukte en annen sky, eller ulike team valgte hver sin uten samordning. Det første kan være berettiget, mens det andre som regel er skygge-IT som bør ryddes opp i eller konsolideres.
Når er multi-cloud faktisk berettiget?
I enkelte regulerte bransjer med krav til uavhengighet eller datahåndtering, som forhandlingskort overfor leverandørene, eller når en bestemt tjeneste bare finnes i en annen sky og faktisk trengs. Det er konkrete grunner. «Vi vil ikke legge alle eggene i én kurv» som en generell følelse holder sjelden til å bære den ekstra kompleksiteten.
Blir man ikke farlig avhengig av én eneste leverandør?
Noe innlåsing finnes alltid, men den må veies mot kostnaden ved å unngå den. For de fleste veier enkelheten og prisen hos én leverandør tyngre enn risikoen. Man kan dessuten redusere innlåsingen på andre måter enn full multi-cloud, gjennom portable teknologier og en gjennomtenkt plan for leverandørbytte, uten å doble hele driften.