Hvilket CMS skal dere velge, og trenger dere et i det hele tatt?
Velg CMS ut fra redaktørenes hverdag og totalkostnaden over tid, ikke ut fra den lengste funksjonslisten. Et tradisjonelt CMS passer når én nettside og enkel redigering er nok. Et headless CMS passer når innholdet skal ut i flere kanaler og dere har utviklerkapasitet. Endres innholdet sjelden, kan dere klare dere helt uten CMS.
CMS-valget tas ofte på feil grunnlag: en sammenligning av funksjonslister der den med flest kryss vinner. Men de fleste CMS-er klarer det meste. Forskjellen som merkes i hverdagen, handler om hvordan redaktørene faktisk jobber, og hva løsningen koster å eie over flere år. Her er valget sett fra kundens side, inkludert den ofte glemte muligheten til å klare seg uten CMS i det hele tatt.
Tradisjonelt mot headless i hverdagen
Forskjellen blir tydeligst hvis du ser på arbeidsdagen til to personer.
Redaktørens hverdag. I et tradisjonelt CMS ser redaktøren siden mens den redigeres: tekst, bilde og layout på ett sted, og resultatet rett foran seg. Det er trygt og stiller få tekniske krav. I et headless CMS fyller redaktøren i stedet ut strukturert innhold, med overskrift, brødtekst og bilde som separate felt, uten å se den ferdige siden samtidig. Forutsatt at forhåndsvisning er på plass fra starten, opplever mange det som en omstilling først og som en lettelse etterpå.
Utviklerens hverdag. Et tradisjonelt CMS binder utvikleren til plattformens malsystem og konvensjoner. Mye går raskt innenfor rammene, men det som ligger utenfor, blir tungvint. Et headless CMS gir full frihet i frontend, med valgfritt rammeverk og valgfritt design, men prisen er at mer må bygges fra grunnen av.
Kjernespørsmålet er altså ikke hva som er «mest moderne», men hvor dere har tyngdepunktet: en nettside med redaktører som vil ha alt samlet, eller innhold som skal gjenbrukes i flere kanaler av en virksomhet med utviklerkapasitet. En vanlig feil er å velge headless fordi det høres fremtidssikkert ut, og så oppdage at redaksjonen savner enkelheten redaktørene var vant til, uten at dere faktisk utnytter flerkanalsstyrken som var grunnen til valget.
Kostnaden som skiller alternativene, og den som ikke gjør det
En vanlig misforståelse er at lisenskostnaden avgjør. I praksis skiller alternativene seg mer på drift og vedlikehold enn på innkjøpspris.
- Lisens. Noen plattformer er gratis i utgangspunktet, andre koster fra noen tusen kroner i året til sekssifrede beløp for store bedriftsløsninger med personalisering og support.
- Drift og hosting. Et tradisjonelt CMS med database krever mer løpende drift enn en statisk generert nettside. Med headless følger ofte både et CMS-abonnement og separat hosting for frontend.
- Vedlikeholdstimer. Her skjuler den egentlige kostnaden seg. Et «gratis» CMS med mange utvidelser og stadige oppdateringer kan over tid koste mer enn en betalt plattform med færre bevegelige deler.
Poenget er å regne på totalkostnaden over tre til fem år, ikke på hva det koster å komme i gang. En billig løsning som krever en utvikler for hver endring, kan bli dyrere enn en dyrere plattform der redaksjonen er selvgående.
Når dere ikke trenger noe CMS i det hele tatt
Det tredje alternativet blir nesten alltid glemt: å droppe CMS helt. Endres innholdet sjelden, og er det uansett utviklere som endrer det, kan sidene bygges direkte i kode og versjonshåndteres som resten av systemet. Resultatet er en rask, sikker og billig nettside med et minimum av drift: ingen administrasjonsside som må beskyttes, og ingen database som kan angripes.
Et konkret eksempel: Et teknologiselskap har en markedsføringsnettside på tjue sider, og den oppdateres omtrent én gang i måneden av det samme teamet som utvikler produktet. Der ville et CMS mest være en kostnad og en angrepsflate som må forvaltes. Uten CMS får de en raskere nettside og lavere driftskostnader, men den dagen en ikke-teknisk redaktør skal publisere daglig, blir mangelen på redigeringsverktøy et hinder. Det er nettopp den avveiingen som avgjør.
En kravliste ut fra måten dere jobber på
Ta beslutningen ut fra hvordan dere jobber, ikke ut fra hva som er populært. Still disse spørsmålene: Hvor ofte endres innholdet, og av hvem? Skal innholdet ut i flere kanaler enn nettsiden? Hvor mye utviklerkapasitet har dere løpende? Og hva tåler budsjettet over fem år, alt medregnet?
Svarene peker som regel tydelig mot ett av sporene. Vil dere ha hjelp til å formulere kravene og regne på totalkostnaden? I tjenestene våre ser vi på redaktørenes hverdag, behovet for integrasjoner og driften i sammenheng. Ta gjerne kontakt og fortell hvordan innholdsarbeidet deres ser ut i dag, så gir vi en anbefaling.
Ofte stilte spørsmål
Kan man ha en nettside helt uten CMS?
Ja. Hvis innholdet endres sjelden og redigeres av utviklere, kan sidene bygges direkte i kode og versjonshåndteres som en hvilken som helst annen del av systemet. Det gir hastighet, sikkerhet og lave driftskostnader, men krever en utvikler for hver tekstendring, noe som passer dårlig hvis redaktører skal jobbe i løsningen daglig.
Er et headless CMS alltid dyrere enn et tradisjonelt?
I starten som regel ja. Redaktøropplevelsen og frontend må da utvikles i stedet for å følge med plattformen. Over tid kan regnestykket snu: Hver ny kanal og hvert nytt design blir billigere når innholdet er frikoblet. Med bare én nettside og standardbehov forblir et tradisjonelt CMS normalt det billigste.
Hva koster et CMS egentlig? Er ikke mange gratis?
Selve programvaren kan være gratis, men totalkostnaden ligger i lisenser for utvidelser, drift, hosting og fremfor alt vedlikeholdstimer. Et «gratis» CMS med tjue betalte utvidelser og konstant oppdateringsbehov kan bli dyrere enn en betalt plattform. Regn på tre til fem år, ikke på innkjøpsprisen.
Hvem bør velge CMS, IT eller redaksjonen?
Begge, men redaksjonens hverdag veier tungt fordi det er redaktørene som jobber i verktøyet hver dag. IT og utviklere bidrar med krav til drift, sikkerhet og integrasjoner. Et CMS som utviklerne elsker, men redaktørene hater, fører til snarveier utenom systemet og innhold som ikke blir vedlikeholdt.
Hvordan vet vi om vi har vokst ut av dagens CMS?
Signalene går igjen: Innholdet skal ut i flere kanaler enn nettsiden, redaktørene kjemper mot malene, ytelsen henger etter, og hver endring krever utviklere. Når dere oftere jobber mot systemet enn med det, er det på tide å se på valget på nytt, headless eller ikke.