Composable eller monolittisk netthandelsplattform?
Composable commerce bygger netthandelen av separate best-of-breed-komponenter koblet sammen via API, mens en monolitt samler alt i én plattform. Composable gir fleksibilitet, men krever solid utviklerkapasitet og et integrasjonsbudsjett. En monolitt er det rasjonelle valget for mindre organisasjoner med standardbehov. Omsetning og teamstørrelse avgjør hvor grensen går.
Composable commerce har blitt et av de heteste begrepene innen netthandel, ofte fremstilt som den selvsagte fremtiden. Virkeligheten er mer nyansert. Å bygge netthandelen av separate best-of-breed-komponenter i stedet for en alt-i-ett-plattform gir reell fleksibilitet, men også en reell kostnad i kompetanse og kompleksitet. Denne gjennomgangen ser nøkternt på hva composable krever, når monolitten er det klokere valget, og hvor grensen går.
Hva composable faktisk krever
Ideen bak composable er tiltalende: Velg det beste verktøyet for hver del av netthandelen (én spesialisert tjeneste for produktkatalogen, én for kassen, én for søk og én for innhold) og koble dem sammen via API. I stedet for å godta en plattforms kompromisser på hvert område får dere det beste overalt.
Prisen ligger i ordene «koble sammen». Noen må integrere tjenestene, sørge for at de snakker godt sammen, vedlikeholde koblingene ved oppdateringer av tjenestene og videreutvikle helheten når behovene endrer seg. Det krever solid utviklerkapasitet, egen eller innleid, og et integrasjonsbudsjett som løper over tid, ikke bare mens løsningen bygges. Ansvaret for at helheten fungerer, som en monolittleverandør ellers bærer, havner nå hos dere.
Composable er derfor ikke først og fremst et teknologivalg, men et organisasjonsvalg. Spørsmålet er ikke om best-of-breed høres bedre ut (det gjør det nesten alltid), men om dere har musklene til å eie den arkitekturen i årevis. En vanlig feilvurdering er å stirre seg blind på den tekniske elegansen og undervurdere det løpende arbeidet med å holde sammen et nett av tjenester som hver for seg utvikles i sitt eget tempo.
Når monolitten er det rasjonelle valget
For mange organisasjoner er svaret at en monolitt rett og slett er klokere. En monolittisk netthandelsplattform leverer produktkatalog, kasse, betaling og innhold i én sammenhengende helhet. Delene er allerede laget for å fungere sammen, noe som gir mindre integrasjonsarbeid, raskere lansering og lavere teknisk overhead i forvaltningen.
Det passer særlig for en mindre organisasjon med relativt standardiserte behov. Selger dere på en måte som plattformen allerede støtter godt, er det liten grunn til å bygge og vedlikeholde en kompleks arkitektur for en fleksibilitet dere uansett ikke kommer til å utnytte. Enkelheten har en verdi i seg selv: færre bevegelige deler, færre leverandører å holde styr på og mindre som kan gå i stykker.
Å velge monolitt er altså ikke å velge «dårligere teknologi», men å velge riktig kompleksitetsnivå for situasjonen man er i. For de fleste selskaper under en viss størrelse er det den rasjonelle beslutningen.
| Faktor | Kort vurdering |
|---|---|
| Fleksibilitet | Composable høyest, monolitt begrenset |
| Krav til utviklere | Composable høye, monolitt lave |
| Tid til lansering | Monolitt raskere |
| Passer best for | Composable: store, komplekse virksomheter. Monolitt: mindre virksomheter med standardbehov |
En beslutningssjekkliste med terskler
Siden valget i bunn og grunn handler om organisasjonens kapasitet og behov snarere enn om hvilken arkitektur som er finest, er det best å ta beslutningen ut fra konkrete terskler. Gå gjennom følgende før dere velger:
- Omsetning. Er volumet så stort at en optimalisering av enkeltdeler gir merkbar avkastning? Composable begynner først å lønne seg ved et visst volum.
- Teamstørrelse og kompetanse. Har dere utviklere, egne eller innleide, som kan eie integrasjonene over tid? Uten det blir composable en byrde.
- Behovenes egenart. Er behovene genuint spesielle, eller dekker en standardplattform dem godt? Jo mer standard, desto sterkere står monolitten.
- Faktisk utnyttelse. Kommer dere virkelig til å bruke fleksibiliteten, eller er det ideen som frister? Ikke betal for kompleksitet dere ikke får nytte av.
Peker svarene mot stor skala, egne utviklingsressurser og særegne behov, er composable riktig. Peker de mot en mindre organisasjon og standardbehov, er monolitten det. En vanlig mellomvei er å starte monolittisk og skille ut enkeltdeler når både behovet og ressursene har vokst.
Slik velger dere
Composable og monolitt er ikke bedre eller dårligere i seg selv. De passer for ulike situasjoner. Vurder skala, utviklerkapasitet og hvor spesielle behovene egentlig er, og vær ærlige med dere selv om dere kommer til å utnytte fleksibiliteten. Med tjenestene våre hjelper vi dere med å se hvor dere står og unngå å kjøpe mer arkitektur enn dere trenger. Ta kontakt og fortell om volumet og teamsituasjonen deres, så gir vi en klar anbefaling.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr composable commerce i praksis?
At dere bygger netthandelen av flere spesialiserte tjenester som kobles sammen via API, i stedet for å kjøpe alt i én plattform: én for produktkatalogen, én for kassen, én for søk og én for innhold. Dere velger det beste verktøyet for hver del, men tar også ansvaret for å få delene til å fungere godt sammen.
Krever composable flere utviklere enn en monolitt?
Ja, betydelig flere. Der en monolitt leverer en ferdig helhet, krever composable at noen integrerer, vedlikeholder og videreutvikler koblingene mellom tjenestene. Uten egen eller innleid utviklerkapasitet og et integrasjonsbudsjett blir composable fort tungt å eie. Det er en arkitektur for organisasjoner som kan bære den kompleksiteten.
Når er en monolitt det bedre valget?
Når behovene er relativt standardiserte og organisasjonen er mindre. En monolittisk plattform gir alt i ett, noe som betyr mindre integrasjonsarbeid, raskere oppstart og lavere teknisk overhead. For mange selskaper dekker den behovene godt, og fleksibiliteten composable gir, ville stort sett bare bli en kostnad uten tilsvarende nytte. Enkelhet har en verdi.
Kan man starte monolittisk og gå over til composable senere?
Ja, og det er en vanlig og sunn vei. Mange starter med en monolitt for å komme i gang og skiller senere ut enkeltdeler, for eksempel søk eller innhold, til spesialiserte tjenester når behovet og ressursene er der. Man trenger altså ikke å velge full composable-arkitektur fra første dag for å kunne bevege seg i den retningen.
Hvilke terskler avgjør valget?
Først og fremst omsetning og teamstørrelse. Composable begynner først å lønne seg ved et volum og en kompleksitet som forsvarer investeringen i integrasjon og kompetanse. Under den terskelen vinner monolittens enkelhet. Still dere spørsmålet om dere faktisk kommer til å utnytte fleksibiliteten. Ellers betaler dere for kompleksitet uten å få nytten.