Hva er en skytjeneste?

Skytjenester er et av de ordene som brukes overalt og sjelden forklares. Kjernen er enkel: I stedet for å kjøpe og drifte egne servere leier du datakraft, lagring og programmer over internett og betaler for det du bruker. Nedenfor forklarer vi hva begrepet faktisk betyr, uten svada.

Kapasitet fra stikkontakten, ikke eget kraftverk

Den beste sammenligningen er strømnettet. En virksomhet bygger ikke sitt eget kraftverk for å kunne slå på lyset. Den kobler seg på nettet og betaler for kilowattimene den bruker. Behovet kan svinge gjennom døgnet uten at noen trenger å bygge ut noe.

Skyen fungerer på samme måte for IT. Du kobler deg til en leverandørs enorme anlegg og leier akkurat den kapasiteten du trenger der og da. Øker behovet før en kampanje, bruker du mer; roer det seg, bruker du mindre. Alternativet, å eie maskinvaren selv, tilsvarer det egne kraftverket: Du må dimensjonere for den høyeste tenkelige toppen og betale for den også de dagene den står ubrukt.

Det er denne fleksibiliteten som er hele poenget. Du slipper store investeringer på forhånd og slipper å gjette hvor stort kapasitetsbehovet er om tre år. I tillegg kan du skalere opp på minutter i stedet for uker.

Tre nivåer: infrastruktur, plattform og ferdig tjeneste

Skytjenester deles gjerne inn i tre nivåer, avhengig av hvor mye leverandøren tar seg av for deg. Jo høyere opp, desto mindre må du håndtere selv, men desto mindre kontroll har du også over detaljene.

Infrastruktur er det laveste nivået: Du leier rå byggeklosser som virtuelle servere, lagring og nettverk, og bygger alt oppå selv. Det gir maksimal frihet, men krever mest egen kompetanse å drifte.

Plattform er mellomnivået: Leverandøren tar seg av servere, operativsystem og drift, og du konsentrerer deg bare om å bygge og kjøre din egen applikasjon. Du slipper servervedlikeholdet, men følger plattformens spilleregler.

Ferdig tjeneste er det øverste nivået: et komplett program du bare logger inn på og bruker, for eksempel et e-postsystem eller et regnskapsprogram. Her tar leverandøren seg av i prinsippet alt, og du tilpasser bare innstillingene.

De fleste virksomheter bruker alle tre samtidig uten å tenke over det: et ERP-system som ferdig tjeneste, et eget produkt på en plattform og litt egen infrastruktur for det som ikke passer inn noe annet sted.

Et konkret eksempel

La oss si at du driver en nettbutikk. Før skyen ville du ha kjøpt inn servere dimensjonert for julehandelen og betalt for dem også i juli, når trafikken bare er en brøkdel. Krasjet en server en søndag, måtte noen dra inn og bytte den.

I skyen starter du i stedet noen virtuelle servere som holder for hverdagen. Når Black Friday nærmer seg, skrur du opp kapasiteten med noen klikk og skrur den ned igjen når rushet er over. Du betaler for den høye kapasiteten bare de dagene du faktisk trenger den, og leverandørens driftsteam holder maskinvaren i gang for deg. Sammenlignet med å eie alt selv blir forskjellen tydelig, både i kostnad og i hvor raskt du kan reagere.

Markedet og de europeiske alternativene

Tre leverandører dominerer: Amazon Web Services, Microsoft Azure og Google Cloud. De tilbyr hundrevis av tjenester på alle tre nivåene og driver datasentre over hele verden. Ved siden av dem finnes europeiske alternativer som ofte velges når dataene bør bli værende innenfor EØS av juridiske eller strategiske grunner.

Valget av leverandør handler sjelden om hvem som er «best» i absolutt forstand, men om hva som passer for dere: hvilken teknologi dere allerede bruker, hvilken kompetanse som finnes i teamet, og hvilke krav dere har til hvor dataene lagres. For virksomheter som behandler personopplysninger, veier personvernet tungt, og da blir skyen like mye en juridisk som en teknisk beslutning.

Vil dere finne ut hvilken skystrategi som passer for virksomheten og kravene dere må oppfylle, ser vi i Weapp gjerne på helheten og kan gå gjennom valgene sammen med dere før dere bestemmer dere.