Smidig eller fossefall i prosjektet deres?

Diskusjonen om smidig kontra fossefall føres oftest som en metodekamp, der den ene siden er moderne og den andre utdatert. Det er feil innfallsvinkel. For en kunde handler valget ikke om ideologi, men om to konkrete ting: hvordan dere betaler, og hvor risikoen havner. Bytt ut trosspørsmålet med penger og risiko, så blir beslutningen plutselig håndterbar og ofte ganske selvsagt.

To måter å fordele penger og risiko på

I bunn og grunn er forskjellen enkel. Fossefall bestemmer alt på forhånd, setter en pris og bygger deretter mot spesifikasjonen i én sekvens. Smidig bygger i korte sykluser, leverer verdi underveis og justerer retningen etter hvert.

Den forskjellen får direkte konsekvenser for økonomien. Fossefall gir en forutsigbar pris, men legger all risiko på at kravene er riktige. Smidig sprer både betaling og risiko over tid, men krever at noen styrer aktivt. Det er denne avveiingen, forutsigbarhet mot fleksibilitet, som avgjør, ikke hvilken metode som høres flottest ut.

Fossefall og fastprisen

En fastpris forutsetter et låst omfang, og det er nettopp det fossefall leverer. Kravene spesifiseres i en fase før utviklingen starter, leverandøren regner på en definert mengde arbeid og setter et tall. For en kunde som trenger å vite kostnaden på forhånd, for eksempel for å få godkjent en investeringsbeslutning, er det en reell styrke.

Prisen for forutsigbarheten er hvor risikoen havner: i kravfasen, hos dere. Alt hviler på at spesifikasjonen er riktig. Blir den feil, bygges feil ting, og det oppdages ofte først ved levering, når det er som dyrest å endre. Dere betaler en kjent pris, men bærer risikoen for at dere spesifiserte feil før dere visste bedre.

Smidig og de løpende modellene

Smidig henger sammen med andre prismodeller: betaling etter medgått tid eller en fast budsjettramme med fleksibelt innhold. I stedet for alt på slutten får dere brukbar verdi tidlig, syklus for syklus. Det gjør to ting for økonomien. For det første sprer det risikoen: Dere ser resultater og kan korrigere før hele summen er brukt. For det andre kan dere begynne å få nytte av produktet før det er helt ferdig.

Til gjengjeld kreves det styring. Smidig uten en aktiv kunde som prioriterer hver uke, kan bli en blankosjekk der kostnaden vokser uten at noen holder i roret. Fleksibiliteten er et verktøy, og et verktøy må ha noen som bruker det.

En sammenligning i penger og risiko

Med smidig blir det motsatt i hver rad: løpende eller rammebasert prismodell, risiko spredt over tid, verdi levert tidlig og løpende, og et krav til dere om å styre omfanget aktivt hele veien.

Et scenario

Si at dere skal bygge et system, og at kravene er reelt usikre: Dere gjetter dere frem til hva brukerne trenger. Velger dere fossefall og fastpris, låser dere en spesifikasjon dere ikke er sikre på, og når virkeligheten viser seg, blir endringene tillegg på toppen av prisen. Velger dere smidig, ser dere tidlige versjoner og oppdager hva som faktisk trengs. Da kan dere styre om mens det er billig. Her sprer smidig risikoen. Snu på det: Er kravene krystallklare og uforanderlige, gir fastprisen ved fossefall dere forutsigbarhet uten at dere ofrer noe. Det finnes ingen usikkerhet som fleksibiliteten kunne ha fanget opp.

Når fossefall er riktig valg

Til tross for det dårlige ryktet finnes det situasjoner der fossefall er det fornuftige valget. Offentlige anskaffelser og strenge sertifiseringskrav krever ofte at alt spesifiseres og dokumenteres på forhånd, og der er formen gitt. Og når kravene virkelig er stabile og godt kjente, er mye av verdien ved smidighet borte uansett.

Problemet er ikke fossefall i seg selv, men å tvinge uklare krav inn i en modell som er laget for klare krav. Tilpass metoden til hvor sikre kravene er, så tilpasser dere samtidig risiko og prismodell til virkeligheten.

Vi i Weapp tilpasser prismodell og arbeidsform etter hvor usikkert prosjektet er, og heller ofte mot en fast ramme med smidig leveranse. Vil dere drøfte hva som gir dere best kontroll over økonomien? Se tjenestene våre eller ta kontakt.