Skjulte kostnader i apputvikling du bør kjenne til

Et tilbud på en app dekker nesten alltid selve utviklingen, men rundt en app finnes det en rekke kostnader som sjelden står med. Ingen av dem er en skandale i seg selv. Problemet er at de dukker opp én etter én etter at budsjettet allerede er låst. Her er sjekklisten over postene, hva de typisk koster, og hvordan du får dem inn i tilbudet fra starten av.

Derfor står de ikke i tilbudet

Byrået gir tilbud på det det kan styre: timer og leveranser. Kostnader som eies av deg, som kontoer, lisenser og provisjoner, havner utenfor, ofte med en linje med liten skrift om at «tredjepartskostnader kommer i tillegg». Det er ikke uærlig, men det gjør at to tilbud kan se like ut selv om totalkostnaden over et par år er svært forskjellig. Jobben din som kunde er å tvinge frem hele bildet før du sammenligner.

Sjekklisten: postene som kommer i tillegg

I tillegg til tabellen kommer drift av servere og tjenester, som er en egen månedlig post, og løpende vedlikehold. De nevnes gjerne i tilbudet, men er verdt å få tallfestet.

To poster til fortjener en linje i kalkylen. Domener og sertifikater for appens backend koster bare noen hundrelapper i året, men noen må eie og fornye dem, og det skal være deg. Og behandler appen personopplysninger, trenger du en databehandleravtale med hver tjenesteleverandør og en personvernerklæring som holder. Timene til det arbeidet står sjelden i utviklingstilbudet.

Butikkprovisjonen: den største skjulte posten

Hvis appen selger noe digitalt, som abonnementer, premiumfunksjoner eller virtuelle varer, tar Apple og Google 15–30 prosent av hver krone. Mindre selskaper kvalifiserer ofte for det laveste nivået, mens større betaler mer. Dette er ingen detalj: En abonnementstjeneste som omsetter for 96 000 kr i måneden, gir fra seg 14 000–29 000 kr til butikkene. Provisjonen må derfor inn i forretningskalkylen allerede når du setter prisen mot kunden. Den skal ikke først dukke opp i det første årsregnskapet. Begge butikkene har dessuten programmer med lavere provisjon for mindre selskaper. Sjekk hvilket nivå dere kvalifiserer for. Forskjellen mellom 15 og 30 prosent er nemlig stor nok til å påvirke hele prissettingen.

Regneeksempel: Slik ble appen 75 000 kr dyrere per år

Si at du bestiller en medlemsapp for 1 million kr. Etter lansering kommer dette i tillegg: utviklerkontoer og sertifikathåndtering for rundt 2 900 kr per år, et kart-SDK og et analyseverktøy for til sammen 1 900 kr i måneden, to testenheter for 19 000 kr det første året og fire nye versjoner à fem timer til 1 500 kr timen. Sum: rundt 75 000 kr det første året, uten at en eneste ny funksjon er bygd. Helt håndterbart hvis det står i kalkylen, surt hvis det kommer som en overraskelse.

Formuleringer du bør kreve i tilbudet

Be byrået supplere tilbudet med tre ting, svart på hvitt:

• «Alle løpende tredjepartskostnader listes opp med anslått månedlig beløp.» Da må alle SDK-er, tjenester og kontoer frem i lyset.
• «Utviklerkontoer og sertifikater registreres i kundens navn.» Du skal eie nøklene til din egen app.
• «Publisering av nye versjoner og butikkadministrasjon prissettes separat eller inngår i forvaltningsavtalen.» Da vet du hva hver ny versjon koster å få ut.

Legg gjerne til en fjerde linje: at tilbudet skal oppgi hvilke tjenester som har gratisnivåer, og omtrent hvor de slutter. Det er nemlig der månedskostnadene pleier å snike seg inn, ikke ved lansering, men seks måneder senere når appen har vokst.

Et seriøst byrå svarer på alle fire uten å blunke. Vi i Weapp ser det som en selvsagt del av et transparent opplegg. Vil du ha hjelp til å gå gjennom et tilbud du allerede har fått, kan du også ta kontakt.