Hva koster det å utvikle en bookingapp?

Bookingapper ser enkle ut: en kalender, noen tider, en knapp. Men under overflaten ligger logikken som avgjør kostnaden for hele prosjektet: ressurser som ikke får dobbeltbookes, regler for avbestilling og ombooking, påminnelser som skal gå ut til riktig tid. De fleste bookingapper havner mellom 620 000 kr og 1,9 millioner kr, og hvor i spennet dere lander, avhenger først og fremst av hvor mye av logikken som bygges fra bunnen av.

Prisspenn per nivå

Kalender- og ressurslogikken er kjernen

Det som skiller en bookingapp fra en vanlig innholdsapp, er at den lover ting: at tiden du har booket, er din, at ingen andre fikk den samtidig, og at du får en påminnelse. Tre områder driver kompleksiteten:

• Dobbeltbookinger. Når to brukere vil ha den samme tiden samtidig, får bare én lykkes. Det høres selvsagt ut, men er et reelt samtidighetsproblem som skal fungere også når hundre personer jakter på avbestilte tider etter en utsendelse.
• Avbestillingsregler. Frem til når kan man avbestille? Med eller uten gebyr? Hva skjer med betalingen, og frigis tiden automatisk til køen? Hver regel er enkel, men mengden kombinasjoner er det ikke.
• Påminnelser. Varsler og sms til riktig tid, med hensyn til tidssoner, ombookinger og avbestillinger. Feil her merkes umiddelbart i form av folk som ikke møter opp, eller irriterte kunder.

Jo flere ressurstyper som spiller sammen, for eksempel lokaler, ansatte, utstyr og gruppestørrelser, desto mer logikk. En frisørsalong med fem stoler er en enklere verden enn et anlegg der baner, trenere og utstyr skal bookes sammen.

Bygge selv eller app oppå et bookingsystem?

Det største budsjettspørsmålet er om bookingmotoren skal bygges i det hele tatt. Det finnes modne SaaS-baserte bookingsystemer som tar seg av kalendere, regler og betalinger. Appen blir da et skall som gir dere en opplevelse med egen merkevare, push-varsler og rask tilgang, mens tjenesten gjør grovarbeidet.

Avveiingen er klassisk: SaaS gir lav oppstartskostnad, men løpende avgifter, ofte per måned og noen ganger per booking, i tillegg til begrensningene i tjenesten. Egenutvikling koster mer nå, men gir full kontroll og lavere marginalkostnad per booking. En fornuftig tommelfingerregel: Start med SaaS-veien hvis behovene deres er standard og volumet ennå ikke er bevist, og bygg selv når avgiftene begynner å nærme seg det en egen løsning ville koste i forvaltning, eller når begrensningene i tjenesten hindrer forretningen deres.

Regn også på hva det koster å komme seg ut, i begge retninger. Å forlate en SaaS-tjeneste betyr datamigrering og nybygging av det tjenesten gjorde. Å forlate en egenutviklet motor betyr at noen må forvalte den i mellomtiden. Valget er sjelden endelig, men retningen bør være bevisst fra start.

Et regneeksempel

Et padelanlegg med tre haller vil ha en app der medlemmene booker baner, betaler med Vipps og får varsler når tider blir ledige. Med en ferdig bookingmotor bak appen: rundt 750 000 kr–1 million kr og 3–4 måneder. Velger de i stedet egen bookinglogikk, for å kunne sette sammen medlemskapspakker, dynamisk prissetting og bedriftsbookinger som SaaS-tjenesten ikke støtter, havner prosjektet snarere på rundt 1,2–1,6 millioner kr.

Forskjellen, noen hundre tusen kroner, er altså prisen for full kontroll over forretningslogikken. Noen ganger er den verdt det, andre ganger ikke, men det er nettopp det spørsmålet som bør avgjøres før utviklingen starter, ikke etterpå.

Slik får du riktig pris

Beskriv ressursene, reglene og volumene deres så konkret som mulig. Det er dem tilbudet prissetter. Be leverandøren begrunne valget mellom en SaaS-basert løsning og egenutvikling i kroner, ikke i meninger. Og krev at betalingsflyten spesifiseres for seg: Forskuddsbetaling, avbestillingsgebyrer og tilbakebetalinger er der bookingapper pleier å samle de skjulte timene sine. Vi i Weapp har bygget bookingløsninger i begge modellene og gir gjerne et prisspenn for scenarioet deres: les om tjenestene våre eller ta kontakt.